.png?width=896&name=shutterstock_526745899%20(1).png)
Evnen til å bedre forstå og enklere forutse kundeadferd og -behov blir det neste store innen varehandelen. Svaret på hvordan lykkes krever en kombinasjon av mennesker, teknologi og prosesser. Derfor er det avgjørende at ledere i varehandelen sikrer at:
Ingen virksomheter mangler data. De fremgangsrike vil derfor peke på evnen til å forstå kundene og hele tiden forbedre sitt tilbud, som en nøkkelfaktor for suksess. Da kommer man ikke utenom innsikt, ansatte som tør å være nysgjerrige og eventyrlystne, og en kultur for nyskaping.
En viktig byggesten for innovasjon er å ha en fleksibel, tilpasningsdyktig og robust tjenesteplattform. Tilgjengeliggjøring av data på tvers av virksomheten vil fungere som drivstoff til innovasjonsarbeidet, og mange norske handelsvirksomheter har allerede kommet langt på dette området.
- Å ha en plattform som gjør deg i stand til å utvikle nye, spennende forretningsmodeller og tjenester vil være en forutsetning. Det vil skille ut de som klarer seg best, særlig i konkurransen mot nye aktører som endrer bransjen, sier Lars Ihle i Communicate. Han jobber med strategisk rådgivning opp mot handelsnæringen.
- Nye teknologier kan gi uante muligheter, men man kommer ikke dit uten at grunnmuren i virksomheten er moderne, påpeker han.
Disse teknologiene er eksempler på hvordan handelsnæringen verden over eksperimenterer.
Kunstig intelligens (AI): Denne teknologien er så viktig at den til og med diskuteres i partilederdebatten på NRK. Den handler i korte trekk om bruk av kognitiv teknologi der maskiner tar over manuelle, tidkrevende oppgaver, slik at de ansatte i større grad kan jobbe med strategi, utvikling av nye tjenester, og service/betjening av kundene. Det finnes eksempel fra USA på en skokjede som kombinerer 3D-scanning med AI for å gi kundene de beste anbefalingene. En annen aktør utvikler teknologi som bruker AI sammen med maskinlæring, og kan i 98,5 prosent av tilfellene fastslå om en vare er ekte, eller et kopiprodukt.
VR: I korte trekk er dette dataskapte miljø som etterligner og oftest erstatter den fysiske virkeligheten. Kan brukes til trening og opplæring, til informasjonsøyemed, for å underlette beslutningsprosesser, til underholdning, skape engasjement, m.m.
Utvidet virkelighet (AR): Dataskapte miljø der man bruker modeller oppå den fysiske virkeligheten. Dette er teknologi som kan være kostbar, men umiddelbart gir kundene et bilde av «hvordan det blir». Det vil derfor være viktig i salgsprosesser der kundene er i tvil/«sitter på gjerdet».
Big data: Store datasett ofte samlet fra transaksjoner eller adferd. Kverning av disse kan gi beslutningsgrunnlag der ledere kan handle basert på innsikt fremfor magefølelse.
Bots: En «datahjelper» som gjennomfører en samtale via lyd- og tekst-verktøy. I kundeservice har slike løsninger stor verdi for å svare på «ofte stilte spørsmål» og for å redusere svartider. Disse botene har maskinlæringsegenskaper, og vil med tiden blir stadig mer avanserte.
Stemmeassistenter: Verdens største teknologiaktører lanserer nå sine egne løsninger for stemmesøk i hjemmet. Google gjorde en undersøkelse i 2015 som allerede da påpekte at 55 prosent av amerikanske ungdommer brukte stemmesøk daglig på mobilen. Internasjonale undersøkelser viser at teknologien er særlig relevant for aktører som baserer seg på at deres kunder foretar impulskjøp.
Neste generasjons digitale skilt: Digital skilting har lenge vært brukt med stort hell, og nå kommer det også mange nyvinninger med interaktive skjermer og speil – som fungerer som verdiøkende digitale assistenter som bidrar til økt salg.
Blockchain: Mange har hevdet at denne teknologen kan ha like stor innvirkning på næringslivet og samfunnet som internettet. Faktum er at Blockchain gir potensiale til å øke effektiviteten og raskere etablere nye, smarte forretningsmodeller. I varehandelen vil det være interessant å bruke dette i forsyningskjeden og for lagerstyring, innen regnskap og for betalinger, for lojalitetsprogrammer og for smartere markedskommunikasjon.
Roboter og droner: Testes ut over hele verden. Både til å strømlinjeforme og effektivisere logistikk, men også til å etterfylle butikkhyller, gi kundene raskere hjelp, og til frakt av varer på korte frister.
Mobilen som skanner og betaler: Dagligvarekjeden Spar har annonsert at de skal rulle ut et konsept i Europa der kundene skal kunne bruke mobilen til å scanne og betale for varer. Mulighetene med mobilen er endeløse, og utviklingen vil i stor grad baseres mot dette som et sentralt verktøy.
Tingenes internett: Handler om sensorer og apparater koblet til nettet. Dermed kan bilen selv varsle verkstedet, eller kjøleskapet kan sende handlelista til den lokale kjøpmannen. Mulighetene er endeløse, og her har handelsnæringen uante muligheter til å lansere tjenester som forbedrer og forenkler kundenes hverdag.
Butikker uten betjening: Den første butikken uten betjening og kasser åpnet i Berlin allerede i 1895. Konseptet med selv-skanning er godt utbredt i Norge, og konseptet med Amazon Go butikken er godt kjent. Allikevel er dette noe handelsnæringen bør være bevisst på, fordi kundene i noen segment vil ha det «raskt og enkelt».
