Sustainable Brand Index er en omfattende undersøkelse med svar fra 40 000 forbrukere i Norden. Årets rapport bekrefter at stadig flere lar bærekraft påvirke deres kjøpsbeslutning. Dette gjelder tre av fire svensker, og vi er jumbo i Norden: 62 prosent i Norge prioriterer bærekraftig handel.
– Forbrukere ønsker å være bærekraftige, og forventer at handelsnæringen hjelper dem. Stil, status og bærekraft skal forenes, og dette bør ledere merke seg, sier Camilla Skjelsbæk Gramstad.
Hun er Hovedorganisasjonen Virkes leder for bærekraft og CSR. Rollen innebærer rådgivning mot egne medlemmer, og ansvar for å påvirke en endring i politikk og samfunn i retning bedre rammebetingelser for de som vil satse på bærekraftig handel.
27. november står hun på scenen når Communicate arrangerer frokostseminar for ledere, strateger og teknologer i varehandelen.
Gramstad er opptatt av hvordan kombinere inntjening og smarte miljøvalg. Hennes budskap er at bærekraft er lønnsomt, og at forbrukere er villig til å betale mer for «riktige» varer.
– Produkter merket med svane, øko og fairtrade økte tre ganger mer enn snittet i dagligvarehandelen i 2016. Økningen i utvalget og etterspørselen etter Svanemerket og andre bærekraftsmerkene i handelen tilsier at denne trenden synes å fortsette, sier hun.
Dette samsvarer med trendene der kundene skaffer seg varer på nye måter, som apper for salg av brukte klær og produkter, og nye tjenester for både deling og leasing av klær.
Kundene vil ha endring, og de har større makt enn noensinne. Merkevarer står og faller med sitt omdømme, og inntjeningen pulveriseres i det øyeblikket en blogger med rekkevidde setter søkelys på en uheldig praksis. Slik som da Sophie Elise Isachsen gikk til angrep på palmeoljen.
– Barnearbeid, miljøgifter i klær, plast, matsvinn er eksempler på tema som på ulike tidspunkt får voldsomt med oppmerksomhet. Norsk handel bør stille seg spørsmålet om hva som blir den neste palmeoljen, sier hun og peker på det ferske EU-forbudet mot å selge engangsartikler i plast.
Det er lenge siden bærekraft og CSR var filantropi. Nå handler det om å komme til markedet med mer bærekraftige forretningsmodeller, der ressursene brukes om og om igjen. Dette som en kontrast til «bruk og kast» samfunnet.
-–En sirkulær økonomi, som alle er enige om at vi skal ha, kan by på store muligheter for kundeorientert handel. Når vi reparerer, oppgraderer, leaser og leier varer i stedet for enkeltkjøp får man mer lojale kundeforhold, sier hun.
For eksempel har Kiwi lansert singelpakninger for å hjelpe forbrukeren til å kaste mindre mat. Emballasje er et lite miljøproblem sammenlignet med matsvinn. Hun peker også på bensinstasjonens utfordring i en tid der 60 prosent av nye biler kommer med en ladekabel.
– Noen bransjer er rammet hardt av endringene, og det er bare spørsmål om tid før alle er påvirket. Derfor må handelsnæringen bli flinkere til å vurdere risiko, og se etter nye muligheter for å blidgjøre kundene, sier Gramstad.
Viktige grep på veien er hvordan redusere klimautslipp, bruke ressursene bedre, redusere plastbruken, og jobbe for ombruk av råvarer, ressurser og produkter.
- Handelsnæringen må bruke ressurser bedre, og øke inntjeningen fra nye tjenestetilbud. Det er lett å spare penger om man vil, sier hun.
Svaret på utfordringene ligger i viljen, evnen og holdningene til lederne.
- Ledere og styret må sette bærekraft høyt på agendaen om de vil at virksomheten skal overleve.
